Barnehagens arbeidsmåter

Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning. Personalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet.

Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert. Arbeidsmåtene kan bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gir mulighet for å tilføre nye erfaringer og opplevelser i barnehagen.

Personalet skal

  • ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter
  • bygge på kreativitet og lek og være åpne for improvisasjon og barns medvirkning
  • veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter
  • stimulere barnas undring og evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting
  • gi barna varierte inntrykk og mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter
  • arbeide tverrfaglig og helhetlig og se de ulike delene i rammeplanen i sammenheng
  • inkludere nærmiljø og lokale forhold ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter
  • jevnlig vurdere om valg av arbeidsmåter bidrar til å realisere rammeplanen.

DUÅ-programmet (De utrolige årene) for barnehagene gir økt kompetanse i arbeid med barnehagebarn, og har vært et felles utgangspunkt for tidlig innsats på tvers av de ulike fagtjenestene og barnehagene i Os gjennom flere år. Målet med programmet er samspill som fremmer kognitiv, sosial og emosjonell utvikling og som forebygger ulike former for psykiske helseplager. Nøtteliten er blitt fulgt opp i tråd med plan for DUÅ-arbeidet. Fra høsten 2019 er DUÅ sitt universellprogram tilgjengelig for foreldrene som et tilbud av Os kommune. Dette er et program som er retta mot foreldre til barn i alderen 2 - 6 år.

HVA VIL DET SI FOR OSS I NØTTELITEN AT VI ER EN DUÅ BARNEHAGE

 

  1. Arbeide for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner til, personal-barn, personal-foreldre og personal-personal
  2. Vi fokuserer på det positive
  3. Vi har felles strategier for grensesetting
  4. Proaktive voksne gjennom barnehagehverdagen.
  5. Vi bruker non-verbale tegn

 

 I PRAKSIS BETYR DETTE AT:

 1.Å bygge positive relasjoner til barn

Jeg tar imot barna i garderoben, bruker barnets navn, og ønsker god morgen. 

Min samhandling med barna er preget av varme, omsorg og respekt.

Jeg snakker rolig og tålmodig til barna.

Jeg lytter til barna og unngår dømmende eller kritisk respons.

Jeg gir barna ærlige, entusiastiske og positive tilbakemeldinger på ideene deres.

Jeg gjør samhandlingen med individuelle barn personlig (snakker f.eks om livet deres utenfor barnehagen, barnas interesser, markerer fødselsdager og forteller noe personlig om meg selv til barna).

Jeg tilbringer tid med hvert enkelt barn (f.eks på lekeplassen, under måltidet eller i lek).

Jeg viser barna at jeg tror på at de kan lykkes og fremmer deres positive selv-instruksjoner.

Jeg tar hensyn til hvert barns behov, interesser og evner (planlegger f.eks. aktiviteter og historier med utgangspunkt i barnas spesielle interesser).

Jeg hjelper barna med å sette pris på hverandres spesielle talenter og behov.

Jeg er barneorientert i min tilnærming, og inntar rollen som «anerkjennende publikum» i forhold til barnas lek.

Jeg unngår å stille spørsmål, gi anvisninger og rettelser der dette er mulig.

Jeg forteller om mine positive følelser når jeg samhandler med barna.

Jeg oppfordrer barna til å hjelpe til med oppgaver i barnehagen og påta seg ansvar.

Jeg tilpasser aktiviteter til hvert enkelt barns utviklingsnivå.

Jeg leker med barna slik at jeg er en god rollemodell, gir dem hints og coasher dem.

Jeg arbeider for å formidle aksept av individuelle forskjeller (kultur, kjønn, sensoriske behov) gjennom allsidig planlegging, valg av bøker, materialer og diskusjonsemner.

Jeg deltar i late-som og fantasilek med barna.

 

Å bygge positive relasjoner til foreldre

Jeg tar imot foreldre og barn i garderoben om morgenen og ønsker GOD MORGEN!

Jeg gir foreldrene positiv tilbakemelding om barna fra dagen ved hentesituasjonen.

Foreldre kan nå oss på telefon, mail og be om foreldresamtale.

Gjennom foreldresamtaler informerer vi om hvordan vi jobber med barnet og formidler da ideer om videreføring i hjemmet.

Jeg er lydhør for foreldrenes innspill.

Jeg er klar over betydningen av et godt samarbeid med foreldrene for å utvikle sterke relasjoner med barna.

 

Å bygge positive relasjoner til personal

Jeg hilser på mine medarbeidere og ønsker god morgen.

Jeg er imøtekommende, hyggelig og fokuserer på det positive.

Jeg bruke humor uten at det går på andres bekostning.

Jeg er ærlig mot mine medarbeidere.

Jeg er bevisst på at det er samsvar med ord og kroppspråk.

Jeg er inkluderende mot mine medarbeidere også nye.

Jeg er engasjert i mine medarbeidere (også i pausen).

Jeg respekterer mine medarbeidere, også våre ulikheter.

Jeg gir og tar imot konstruktiv tilbakemelding på en god måte.

Jeg er raus med mine medarbeidere, det er lov å prøve og feile.

Jeg gleder meg over det andre får til i hverdagen.

Jeg støtter mine medarbeidere og bidrar til at andre «blomstrer»

2.Vi fokuserer på det positive

Jeg bruker konkrete, rosende utsagn med positive følelser –jeg er nær barnet, smiler og får øyenkontakt. Jeg gir ros umiddelbart når adferden finner sted.

Jeg gir mer oppmerksomhet til positiv sosial adferd enn til negativ adferd.

Jeg roser vanskelige barn oppriktig og entusiastisk når de oppfører seg positivt.

Jeg har identifisert positiv adferd som jeg roser umiddelbart, hos alle barn.

Jeg har identifisert «positivt motsatt» adferd jeg vil rose hos barn med atferdsvansker.

Jeg bruker naboros strategisk (roser f.eks. et barn som sitter i nærheten for en adferd jeg vil oppnå fra et annet barn).

Jeg arbeider mye med å sette av tid til barn som er tilbaketrukne eller isolerte for å fremme mer positiv samhandling med andre.

Jeg moddelerer både positive selv – instruksjoner og ros til andre voksne på avdelingen.

Jeg formidler til foreldrene ved hentesituasjonen positive tilbakemeldinger om barnet fra dagen.

Jeg formidler til barna at jeg har tro på at de kan oppnå ting og fremmer positive selv-instruksjoner.

Jeg lærer barna hvordan de kan gi hverandre komplimenter, og setter av tid til komplimenteringer.

Jeg oppfordrer barna til å legge merke til andre barns spesielle talenter, eller ting de har oppnådd.

Jeg bruker utsagn med «positive spådommer» for å forutsi at et barn vil lykkes når han / hun er frustrert over en læringsaktivitet.

Jeg deler mine positive følelser (stolthet, lykke, glede, mot) når jeg samhandler med barna.

Jeg bruker beskrivende og akademiske kommentering når jeg samhandler med barna under lek (beskriver f.eks. gjenstander, posisjoner, farger). Jeg konsentrerer denne coachingen om barn med forsinket språkutvikling.

Jeg bruker utholdendenhetscoaching med alle barna- og jeg konsentrerer spesielt denne coachingen på barn med oppmerksomhetsvansker.

Jeg bruker sosial coaching med alle barna når de leker med hverandre, og jeg fokuserer spesielt på å coache barn med sosiale vansker på denne måten.

Jeg bruker følelsescoaching med alle barna – og jeg bruker flere positive følelsesord enn negative. Jeg fokuserer spesielt på å coache aggressive barn.

Når jeg coacher et barn som har negative følelser, fokuserer jeg på den motsatte positive følelsen, og snakker om positiv mestringen eller nedtoningsstrategiene barnet bruker for å fortsette å løse problemer.

Jeg unngår bruk av spørsmål, rettelser, kritikk og krav når jeg coasher barn.

Jeg gir barna både fysisk nærhet og verbal ros.

Jeg roser både individuelle barn, grupper av barn og hele avdelingen.

Jeg fokuserer på barnas innsats og læring og ikke bare på det endelige resultatet.

  

  1. Felles strategier  –GRENSESETTING:

Reglene på avdelingen er klart og positivt uttrykt og henger på veggen. Jeg gjennomgår og øver på dem etter behov.

Jeg bruker non-verbale tegn og signaler for å formidle regler i tillegg til ord (f.eks. bilder av regler som snakke med innestemme, lyttende ører osv.).

Jeg har lært barna  «gi meg fem signalet» og bruker det.

Jeg viser respekt når jeg gir beskjeder eller anvisninger, og bruker korte beskrivelser av den positive adferden som ønskes (f.eks. «hold hendene for deg selv»)

Jeg bruker «når-så»- beskjeder.

Jeg gir barna valg og alternativer der dette er mulig.

Jeg unngår negative beskjeder, rettelser og krav og å rope til barn. I stedet bruker jeg positive beskjeder med «gjør» og «start».

Jeg får barnas oppmerksomhet før jeg gir beskjeder (f.eks. ved å etablere øyenkontakt).

Jeg får barnas oppmerksomhet ved å si navnet deres med et spørsmål, stå ved siden av dem, lage interresante leker og non verbale signaler.

Jeg gir hyppig oppmerksomhet, ros og oppmuntring til barn som følger med og gjør det jeg ber dem om.

 

 4. Proaktive voksne - REGLER:

Jeg formidler reglene på en positiv og klar måte, og reglene er hengt opp på veggen. Vi gjennomgår og øver på å overholde reglene ved behov.

Jeg bruker både non-verbale tegn og signaler og ord for å formidle regler (f.eks. bilder av regler som innestemme, føttene i gulvet, åpne ører osv.)

Jeg har lært barna «gi meg fem» -signalet og jeg bruker det.

Jeg viser respekt når jeg gir beskjeder eller anvisninger, og bruker korte beskrivelser av den positive adferden som ønskes (f.eks. «hold hendene dine for deg selv»).

Jeg bruker «når-så»-beskjeder

Jeg gir barna valg og alternativer når dette er mulig.

Jeg unngår negative anvisninger, rettelser og krav, og å rope til barn.

Jeg får barnas oppmerksomhet før jeg gir beskjeder.

Jeg får barnas oppmerksomhet ved å si navnet deres med et spørsmål, stå ved siden av dem, sette i gang interessante leker og nonverbale signaler.

Jeg gir hyppig oppmerksomhet, ros og oppmuntring til barn som følger med og følger mine beskjeder.

Proaktive voksne- DAGSRYTME:

Mine rutiner for avdelingen er konsekvente, forutsigbare og tillater fleksibilitet.

Dagsrytmen er henger synlig på veggen både for barn, foreldre og personal.

Visuelle bilder brukes for å indikere ulike aktiviteter på dagtavlen f.eks frokost, lek osv.

Innholdet gjennom dagen veksler mellom mindre aktive aktiviteter (lesestund, bordaktiviteter) og fysiske aktiviteter (fri lek og uteaktiviteter)

Jeg har god balanse mellom voksenstyrte aktiviteter og barnestyrte aktiviteter.

Jeg har etablert et system der barna kan velge mellom ulike lekeområder når vi har valgfri lek (sonekort for de ulike aktivitetsområdene, som f.eks klosser, familierom, tegning osv)

Felles aktiviteter som samling varer ikke mer enn 20 minutter.

Felles aktiviteter som samling der barna sitter i ring inneholder mange aktiviteter for barna F.eks sang og bevegelse, strekkpauser, holde bildekort / konkreter, spille ut responser, verbale svar fra gruppen, dramatisering) for å oppmuntre til høyt deltakelsesnivå.

Valgri lek er den mest langvarige aktiviteten. Barna får nok tid til å velge materialer, leke og rydde opp etter seg.

Proaktive voksne- OVERGANGER:

Jeg unngår unødvendige overganger og holder ventetiden så kort som mulig.

Jeg formidler systematisk til barna hvordan overgangen skal skje.

Jeg varsler barna før en overgang begynner, og overganger skjer ikke i all hast.

Jeg bruker alltid det samme tegnet for å signalisere en overgang (f.eks. klokke, sang, klapp)

Jeg bruker visuelle bilder / tegn og auditive lyder for å vise dagsplanen, overgangskort, stille soner, bilder av daglige oppgaver osv).

Jeg starter en aktivitet der barna sitter i ring når noen av barna er klare til å begynne, og venter ikke på alle.

 

Proaktive voksne- MILJØ OG ORGANISERING:

Barnehagen / avdelingen er godt utstyrt med et stort utvalg av leker og materialer, slik at barna på alle ferdighetsnivåer har noe å leke med.

Avdelingen er organisert i læringssoner, og antallet barn i hver sone er begrenset. Barna får visuelle påminnelser om hvor mange barn som kan oppholde seg i hver sone, f.eks. bilder med navn, klesklyper osv)

Jeg har satt bildemerkelapper på lave hyller så barna kan finne og sette på plass materialer.

Leker som fremmer sosial samhandling finnes i alle læringssoner (f.eks dukker, vogner, spill der man må vente på tur)

Jeg har etablert en systematisk rotasjonsplan for å gjøre aktivitetene nye og spennende (f.eks. der sand og såpebobler kun er tilgjengelig til visse tider)

Avdelingen gir visuelle tegn på om et område eller en aktivitet er tilgjengelig eller lukket (f.eks. stoppskilt, et pledd som dekker over / utelukker aktiviteten).

Materialene gjøres større for barn med tydelige motoriske problemer (f.eks. større fargestifter, papir etc.), og stabiliseres slik at de er enklere å bruke (teipet til bordet, borrelåsplate, brett).

Jeg gir barna visuelle tegn til gruppen for å minne barna på hva som som er målferdigheten (f.eks. å dele, å hjelpe eller samarbeide).

På avdelingen er det satt av rikelig med plass til Samlingsstund, barna sitter godt gjerne på egne plasser på gulvet.

Jeg forbereder materialer til smågruppeaktiviteter så det er klart til bruk før barna ankommer.

Samarbeidsaktiviteter planlegges daglig (f.eks. store collager, matlagingsaktiviteter, felles lek m.m).

Barna er synlige til enhver tid. Ingen hyller er høyere enn 1.20 meter.

Jeg plasserer uoppmerksomme barn eller barn som blir lett distrahert nær meg.

 

5.Vi bruker non-verbale tegn

Vær kreativ i dine påminnelsesstrategier – unngå å gjenta beskjeder.

Bruk non-verbale tegn og andre engasjerende aktiviteter.

Eks. på non-verbale tegn:

  • Press en fantasiball (samle dere, konsentrer dere)
  • Løft en hånd med to fingre fra hverandre (hver stille)
  • En tommel i været (dette gikk fint)
  • «Gi meg 5» (ørene åpne, se på den voksne, føttene i gulvet, hendene i fanget, munnen lukket)

 

Personalet vurderer egen praksis i skjema tilknyttet de ulike punktene. Dette gjøres i tid avsatt på planleggingsdager gjennom året men og ellers ved eget behov. Det settes felles mål for DUÅ gjennom året med felles fokusområde. DUÅ bok og perm med egenrefleksjonsskjema står til enhver tid tilgjengelig med barnehagens fagbibliotek.