Barn som har minst en forelder som er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon, skal få det tilbudet som er nødvendig for at forelderen skal kunne ivareta den kritiske samfunnsfunksjonen de har.

Barnehagen skal gi et tilbud som tilsvarer det barnet har krav på. Det betyr at omfanget av tilbudet for det enkelte barnet må vurderes ut fra forelderens behov for barnepass for å kunne ivareta den kritiske samfunnsfunksjonen. Hvis den reduserte åpningstiden i barnehagen gjør at forelderen ikke kan ivareta sin kritiske samfunnsfunksjon, må barnehagen tilby barnet opphold utover den åpningstiden de har lagt opp til. Det tilbudet barnet normalt har i barnehagen utgjør en ytre ramme for hvor omfattende tilbud barnehagen må gi. Barnehageeier har i utgangspunktet ikke noen plikt til å gi et tilbud utover barnehagens ordinære åpningstider.

Hvis foreldrene ber om det, skal barnehageeier vurdere om et barn har rett til plass på bagkgrunn av foreldrenes funksjon. I tillegg har barnehageeier en plikt til å veilede om hvilke regler som gjelder og hvem som har rett til et tilbud. 

Dokumentasjonskrav

Foreldre som søker om tilbud i barnehagen,  må legge frem dokumentasjon som bekrefter at de jobber med kritiske samfunnsoppgaver eller er virksomhetskritisk personell. I tillegg bør de legge frem dokumentasjon som gjør det mulig for barnehageeier å vurdere omfanget av tilbudet.

Dette kan være:

• Bekreftelse fra arbeidsgiver som viser hvilket behov arbeidsgiver har, for eksempel varigheten av arbeidsdag eller et skift.
• Turnusoversikt der det er relevant.
• Annen dokumentasjon. Dette kan være beskrivelse av reisevei eller andre særlige forhold av betydning

Det er ikke noe krav til hvordan søknaden skal utformes.

• Familier der en av foreldrene arbeider i en kritisk samfunnsfunksjon:
  Det er arbeidsoppgavene til den forelderen som har en kritisk samfunnsfunksjon som gir grunnlag for om barnet får et tilbud. Det kan etter en konkret vurdering være grunnlag for å redusere tilbudets omfang for barnet i familier der bare den ene forelderen er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon. Tilbudet må ikke reduseres dersom det fører til at forelderen som er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon må redusere sin arbeidstid for å være hjemme med barnet.
  
  
• Foreldre med delt omsorg, der bare den ene forelderen arbeider i en kritisk samfunnsfunksjon:
  Dersom foreldrene er separert eller skilt, må barnet bo fast sammen med forelderen som har en kritisk samfunnsfunksjon for å ha rett til et tilbud. Hvis barnet har delt bosted, eller en samværsavtale, har barnet som et minimum rett til plass i periodene det bor hos forelderen med en kritisk samfunnsfunksjon.
  
  
• Den andre forelderen er permittert:
  Det kan etter en konkret vurdering være grunnlag for å redusere tilbudets omfang for barn i familier der den andre forelderen er permittert. Det er avgjørende at forelderen som er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon kan ivareta denne funksjonen.
  
  
• Foreldrepermisjon:
  Det er ikke et krav at barnehageeier gir et tilbud til et barn dersom den forelderen som ikke har en kritisk samfunnsfunksjon er i foreldrepermisjon. I disse tilfellene må barnehageeier gjøre en konkret vurdering av familiens situasjon. Barnets beste er et sentralt i denne vurderingen.
  
  
• Forelderen som ikke er ansatt i en kritisk samfunnsfunksjon er sykmeldt:
  Dersom den forelderen som ikke arbeider i en kritisk samfunnsfunksjon er sykmeldt, har familien rett til et stedlig tilbud. Disse tilfellene skal for å sikre likebehandling ikke vurderes skjønnsmessig av barnehageeier. Begrunnelsen for dette er at det foreligger en medisinsk vurdering av at denne forelderen har en nedsatt arbeidsevne og han eller hun også kan være under behandling eller i opptrening. Barnehageeier har ikke adgang til å overprøve disse medisinske vurderingene.
  
  
• Den andre forelderen arbeider turnus:
  Det er ikke et krav at barnehageeier gir et tilbud til barn der den forelderen som ikke utfører kritiske samfunnsoppgaver går turnus og har fri i lengre perioder. Dette vil avhenge av hva slags turnus det er snakk om og hvor langvarige friperiodene er. I slike tilfeller vil barnet ha rett til et tilbud i periodene den andre forelderen jobber. Barnehageeier bør vurdere om det er til barnets beste å få et kontinuerlig tilbud, eller om barnet bare skal få et tilbud i den andre forelderens arbeidsperiode.

Hva er definert som kritiske samfunnsfunksjoner?

Kritiske samfunnsfunksjoner er definert som funksjoner samfunnet ikke kan klare seg uten i syv døgn eller kortere uten at det vil true befolkningen og samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Dette inkluderer også kritiske virksomhetsfunksjoner innen andre sentrale samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i tilknytning til håndteringen av utbruddet av covid-19.

Se hele listen og se hvilke yrker dette omfatter på regjeringen.no  Listen er ikke uttømmende, og oversikten kommer i tillegg til eventuelle andre veiledninger fra departementer og virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner. Skoler og barnehager er eksempler på sentrale samfunnsfunksjoner som vurderes som viktige i håndteringen av pandemien. Ansatte i både barnehager og skoler anses som ansatt i nøkkelstillinger og driftskritiske stillinger, og ansatte som har barn under 12 år har rett til et tilbud.

Listen er sentral i vurderingen av om foreldre har kritiske samfunnsfunksjoner eller er virksomhetskritisk personell. Det er utvalgte personellgrupper innenfor det som etter listen er definert som kritiske og viktige samfunnsfunksjoner som er omfattet av retten til et tilbud etter det midlertidige regelverket. Det innebærer at arbeidsgiver må kunne bekrefte at forelderen utfører kritiske samfunnsoppgaver eller er definert som kritisk personell i virksomheten.

Avslag som følge av at foreldrene ikke vurderes å ha kritiske samfunnsfunksjoner, kan ikke påklages.